Den 18. april 1940 meldte avisa Øvre Smaalenene Dagblad at Mønster bru over Østelva i Tosebygda i Trøgstad kommune var sprengt. Brua lå noen få hundre meter fra elvas utløp i den s...
Motiv Den 18. april 1940 meldte avisa Øvre Smaalenene Dagblad at Mønster bru over Østelva i Tosebygda i Trøgstad kommune var sprengt. Brua lå noen få hundre meter fra elvas utløp i den søndre enden av innsjøen Øyeren. På dette fotografiet, som antakelig er tatt cirka et halvår etter denne hendelsen, seinhøstes i 1940, ser vi den ødelagte brua i bakgrunnen og ei nyoppbygd, noe lavere bru foran. Til erstatningsbrua var det bygd en ny vegtrasé litt lengre nede i elveskråningen enn den vegen som gikk til den høye brua. Fotografiet er tatt etter at det hadde falt snø over landskapet og etter at det var dannet ei isskorpe på elva. Under den tyske invasjonen i april hadde norske militære plassert sprengstoff under Mønster-brua, og ifølge avisa var dette blitt detonert ved en «feiltagelse». «Noen stor militær betydning kan denne bru ikke sies å ha, og i særdeleshet ikke slik som situasjonen har utviklet sig. Halvparten av brua skal være skutt vekk», rapporterte avisa. Det ble forholdsvis raskt lagt ei klopp over vassdraget der gående og syklende enkelt kunne passere. Høsten 1940 bevilget fylkesvegkontoret i Østfold 20 000 kroner til gjenoppbygging av Mønster-brua i Trøgstad. Arbeidet ble likevel ikke igangsatt umiddelbart fordi man regnet med å få lettere tak i jernbjelkene på elvebotnen når vannstanden sank litt. Sannsynligvis er det erstatningsbrua vi ser bak den istykkersprengte på dette fotografiet. Dette er et «vidvinkelopptak», sammensatt av to bilder som er tatt med normalobjektiv.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløting gjennom århundrer» hvor noe av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Annan informasjonJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».
Kommenter eller foreslå endringar
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».