Detalj fra elvetopografien ved jernbanebrua på Hunder, like nedenfor Hunderfossen, sommeren 1961. Fotografiet er tatt fra i motstrøms retning fra en posisjon på elvebrinken på vest...
Detalj fra elvetopografien ved jernbanebrua på Hunder, like nedenfor Hunderfossen, sommeren 1961. Fotografiet er tatt fra i motstrøms retning fra en posisjon på elvebrinken på vestsida av elva - Baksida. Det viser hvordan fløtingstømmeret kunne samle seg på motstrøms side av brupilarene. Jernbanebrua på Hunder var ei bjelkebru av stål, som kvilte på pilarer som var forblendet med hoggen naturstein.
Dette fotografiet ble tatt i 1961, på et tidspunkt da bygginga av elvekraftverket ved den ovenforliggende Hunderfossen var i gang, antakelig for å dokumentere fløtingsforholdene før reguleringsprosjektet ble realisert. En tilsvarende bildeserie ble også tatt i 1959, men på et tidspunkt med litt annen vannføring. Forholdene da dette fotografiet ble tatt beskrives slik i en tekst i et av Glomma fellesfløtingsforenings album: «Notater fra Befaring, Lågen, Isakstuøren-Hunderfos 3/8-61 med vannføring 403 m3/sek., målt i Losna. (Ment som supplement til Hollums forutgående undersøkelser på vannføring 252 m3/sek. – foregående sider).» I Glomma fellesfløtingsforenings album er dette motivet kommentert slik: «På liten vannf. setter det sig på pillaren på baksiden også».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reprofotograferte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».
Kommenter eller foreslå endringar
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».