Senaste innehåll från De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum

Seng
Seng
Form: Har form av ei "topseng". 1 topseng i kasse. En slags fæltseng i form av en topseng. Kassen av eketræ. Umalt. Kassen har hat laas, der nu mangler.
Bord
Bord
Grøn kvardring med raude applikasjonar, til stakken på sognebunad
Skjal
Skjal
Rektangulært med holsaum i kvar ende
Stol
Stol
Form: Skråande føter m/sidesprosser. (23)Overstoppa sete og rygg. Profilerte armlener. Avrunda sete og rygg. Relieffmønstra fabr. vove trekk.
Skrin
Skrin
Form: Avlang og firkanta. 1 smykkeskrin. Firkanta avlangt smykkeskrin av tre. Innvendig i loket er ein liten spegel. Utvendig stoppa og trekt med mørk grønfarga fløyel (i opphavleg katalogtekst stod det at det var blått), på loket trekt med ljosare grøt stoff med blomar. Lås og hengsler er defekte. Stammer fra Flahammer i Luster.
Måleri/studie
Måleri/studie
Rusti Frida. Tre munkar i ein klostergard. Profilert, gullforgyldt råme.
Teikning/skisse
Teikning/skisse
Rusti Frida. Skisse - "Lhombre-klubben". Fire personar med kortspel omkring eit bord: lensmann Rusten, fru Anna Rusten, Rolf Fleicher og Emma Olsen, den sistnemnde gudmor til gjevaren. Enkel, svart råme.
Potetopptakar
Potetopptakar
Potetopptakar. Konstruksjonen er nesten heilt laga av metall. Treelementa inkluderer ein sylinder midt på aksen mellom to store hjul og ein bjelke foran. Bak nede er det montert ei stor hakke, og rett ovanfor, litt bak, er kastehjulet. Kastehjulet har ti roterande gafflar, og det er festa til aksen mellom hjula på ein lang metall-sylinder. Hjula og
Rive
Rive
Industrielt framstilt hjulrive. Stor type.
Rokk
Rokken kan ha rokkehovud og har har vore brukt til spinnerokk. Hjulet er heilspikka.
Rive
Rive
Stor type av industrielt framstilt sleperive i metall med to trestenger for å drage av hesten. Riva er i form av ein stor T bokstav med eit skaft i midten som roterer seg rundt ein akse. Aksen har ti rette tindar (fem på kver side av skaftet). På begge endane av aksen finst det ein bolt for å festa ei tjukk trestong. Skaftet har eit handtak som ved
Treskeverk
Treskeverk
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysi

Dela till