Fra nedre del av Gudbrandsdalslågen, nærmere bestemt strekningen mellom Hunderfossen og Isakstuøra, der elva var kommunegrense mellom Øyer på østsida og Fåberg på vestsida av vassd...
Fra nedre del av Gudbrandsdalslågen, nærmere bestemt strekningen mellom Hunderfossen og Isakstuøra, der elva var kommunegrense mellom Øyer på østsida og Fåberg på vestsida av vassdraget. Dette fotografiet er tatt fra elvebrinken på Øyer-sida, med kameraet vendt skrått i medstrøms retning, på et sted der Lågen rant gjennom et berglendt terreng med et visst fall. På Fåberg-sida, øverst til venstre i bildet, skimter vi et parti der det sto ei pålerekke. Dette fotografiet ble tatt i 1961, altså på et tidspunkt da representantskapet i selskapet Opplandskraft hadde kjøpt fallrettighetene i Hunderfossen og Ensbyfallene med sikte på kraftutbygging og startet forbedende prosjekteringsarbeider. Ettersom gjeldende lov om vassdragsreguleringer forutsatte at regulanten skulle tilstrebe at inngrepene i minst mulig grad skulle medføre ulempe og skade på eksisterende bruk av vassdragene, er det nærliggende å anta at fløtingsfunksjonæren som tok dette fotografiet var opptatt av å dokumentere forholdene før kraftverket ble etablert. På det albumarket der kopien av dette fotografiet ble montert finner vi følgende notat fra ei befaring Dette fotografiet er tatt under ei befaring 25. juni 1961, da vannføringa i Losna (noe høyere oppe i elveløpet) var 252 kubikkmeter i sekundet. Her har fotografen stått på steinøra mot den østre elvebredden og hatt bilde i motstrøms retning. I forgrunnen ser vi en del fløtingstømmer som lå igjen på øra etter at vårflommen var over. Til venstre ser vi kvitskummende vann som tydelig vitner om at det var store steinblokker også i djupålen i elva. Vi ser også jernbanebrua der nordgående tog var på veg mot Baksida – vestsida av dalføret – da dette fotografiet ble tatt. I bakgrunnen skimter vi en del av gardsbrukene i den søndre delen av Øyer-bygda. Som en kommentar til akkurat dette motivet har fotografen skrevet:
«Bilde nr. 42 viser den grovsteinete ør nedenfor jernbanebroen på nært hold.»
For Glomma fellesfløtingsforenings del var det knyttet atskillig spenning til hvordan fløtinga ville arte seg på denne strekningen når kraftstasjonen ved Hunderfossen ble satt i drift. Fra da av ville nemlig mye av vannet gå gjennom turbinene og via en underjordisk avløpskanal som skulle munne ut i Lågen igjen ved Isakstua, snaut fire kilometer nedenfor.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».
Kommenter eller foreslå endringar
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».