Julie Ebbing

Kunstmuseet NordTrøndelag kunne i 2021 presentere Julie Ebbings første retrospektive utstilling. Tegninger, linosnitt, malerier, tresnitt, trykkplater og installasjoner fra Ebbings karriere fylte hele lokalet, og utstillingen manifesterte Ebbings kunstneriske praksis og tankeunivers hvor håndverket brukes i en visuell krigføring mot patriarkatsamfunnet. Flere av verkene ble etterpå kjøpt inn til Kunstmuseets faste samling.

Utedo (2016) er Ebbings avsluttende masteroppgave, der hun reflekterer over det å skulle ta steget fra kunstakademiet og ut i verden som selvstendig kunstner. Spørsmål og tanker rundt personlighet og identitet dukket opp: Hva har en fått med seg hjemmefra, og hva har en skapt selv? Temaer, sitater og historier hentet fra oppveksten bearbeides som bilder på veggene. Forbilder og eventyrere portretteres i skjønn forening med historiene om konge, folk og politikk.

Samtidig symboliserer utedoen den private sfæren, som det siste stedet man kan sitte for seg selv med tankene sine og forskanse seg fra omverdenen. Som nyutdannet kunstner måtte Ebbing også vurdere grensene mellom det private og det som blir offentlig gjennom kunsten.

Hannah Ryggen 4 Ever (2018) er et portrett av vevkunstneren Hannah Ryggen (født 1894 i Sverige, død 1970 i Trondheim). Hannah Ryggen var en pioner innen sitt fag, og har vært et forbilde for mange kunstnere i ettertid. Ebbing beskriver Hannah Ryggen slik: "Ryggen var en kriger i kunsten: En modig kunstner, anti-fascist, feminist og humanist som formidlet sin samtid med billedveven som uttrykksform og våpen." Som en hyllest til Ryggen, og med en motivasjon om å løfte frem kvinnelige kunstnere, startet Ebbing det autonome kunstnernettverket Hannah Ryggen Army i 2013. I ulike konstellasjoner har HRA produsert kunstprosjekter rundt omkring i Norge.

I 2020 hadde Ebbing kunstneropphold på Svalbard. På samme tid ble verden nedstengt grunnet Covid-19, og Julie ble koronafast på øya tre måneder lengre enn forventet. Hun tok da opp igjen sin fascinasjon for polfarerhistorien, og laget en rekke portretter av disse mennene som var helter i sin tid. I Kunstmuseet NordTrøndelags faste samling har vi en versjon av Roald Amundsen (2020).

Selvportrettets rolle i kunsthistorien kan sees som en billedlig bauta og vitnesbyrd, men også en fremhevelse av egen status.

I Ebbings Selvportrett med Bleken og Bjertnæs (2021) portretterer Julie seg selv som en moderlig madonna med glorie som nærer og ivaretar kunstnerne Håkon Bleken og Sverre Bjertnæs i sin favn. Det som kan tolkes som en selvforhøyelse handler i grunn om kunstnerens rolle og status i samfunnet. Her søkes en rettferdiggjørelse av det kunstneriske uttrykket og budskapet uavhengig av kjønn, alder og status. I dette sterke statementet benytter hun to av de mest motivtunge billedformene, ikonet og selvportrettet; nettopp for å synliggjøre sårbarheten og blottleggelsen kunstneryrket innehar. Det er en kort vei fra dyrkelse og genierklæring til slakt og nederlag.

I Birth of an Artist (2021) er det klare billedsymbolske koblinger til historien om Judit og Holofernes. Denne historien er hentet fra Judits bok i Det gamle testamentes apokryfe skrifter, og kategoriseres som en historisk novelle. Scenen er ofte avbildet opp gjennom kunsthistorien, og motivet er spesielt mye brukt i renessansen og barokken. Ebbing har hentet inspirasjon fra kunstnerskapet til den kvinnelige kunstneren Artemisia Gentileschi (1593-1653) i sin tolkning.

Historien om Judit og Holofernes skildrer den jødiske enken Judit som redder sitt folk fra Assyrerne ved å forføre, for så å myrde motstanderens general Holofernes. Judit hugger hodet av Holofernes etter å ha fanget hans oppmerksomhet og vunnet hans tillit. I fortellingen skildres Judit som en heltinne hvor hun redder sitt folk fra sin sterke og overlegne motstander. Denne fremstillingen av Judit er ikke alltid forenelig med hvordan hun avbildes i kunsthistorien. Her finner vi henne som oftest gjengitt som en slu og listig karakter som bevisst bruker sin kvinnelighet til å forføre og villede mannen.

Artemisia Gentileschi var datter av den kjente maleren Orazio Gentileschi. Hun var en av de kvinnelige italienske renessansekunstnerne som gjorde seg gjeldene både i sin samtid og i sin ettertid. I 1620 malte Artemisia sin versjon av motivet Judit slakter Holofernes, hvor hun presenterer en annen skildring av Judit. Gentileschi fremstiller Judit som en målrettet kvinne med sterke armer og med en stor besluttsomhet i sin morderiske handling. Her er fokuset på den handlekraftige Judit i det hun redder seg selv og sitt folk fra fienden.

Gjennom en kvinnelig kunstners blikk endres avbildningen av Judit til en selvstendig og heltemodig kvinne i kampen for tilværelsen. Dette perspektivet viderefører Ebbing i sin tolkning av hendelsen i verket Birth of an Artist. Denne fremstillingen symboliserer kvinnelige kunstneres utenforskap, og den motstand de har møtt i forsøket på å endre sin posisjon gjennom tidene.