Grønnlakkert sirkelsag med to blader, montert i rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Tematikken i rommet, som ble prosjektert av daværende førstekonservator Magne Rugsveen, er industriell bearbeiding av norsk tømmer med tanke på salg, både innenlands og på utenlandske markeder. Mesteparten av rommet dreier seg om treforedlingsindustrien, som ved å slipe treet eller hogge det til flis og koke den i kjemikalier, har produsert kartong og papir. Den norske treforedlingsindustriens trekjemiske produkter vises også. Trelastnæringa, som bearbeider tømmeret til konstruksjonsvirke, er viet mindre oppmerksomhet, bare denne saga og en flott modell av ei lokomobilsag. Trelast- eller skurlastproduksjonen er imidlertid tema også i et annet utstillingsrom – «Skogen som gullgruve» – der det blant annet står en modell av ei oppgangssag, og hvor det er fokus på at trelast var en eksportartikkel som svært tidlig ble viktig for Norge.
«Gullhøna» ble utviklet av firmaet J. A. Jensen og Dahl (JAJOD) like før 2. verdenskrig, og denne sagtypen ble polulær på mellomstore sagbruk i Norge de første to-tre tiåra etter krigen. Gullhøna hadde to sirkelsagblader som lett lot seg regulere, slik at avstanden mellom bladene gav den best mulige utnyttinga av stokken ble optimal. Den saga vi ser på fotografiet er om lag 3,2 meter lang, snaut 2 meter bred og 1,35 meter høy. Diameteren på sagbladene er om lag 1 meter. Saga inngår i en montasje som har denne teksten:
«Lokal sagbruksdrift
Mot slutten av 1930-tallet var importen av trelast større enn eksporten. Myndighetene så på lokal sagbruksdrift som et mottiltak mot den økonomiske depresjonen. Etter 1945 var det svært mange sagbruk i Norge, nærmere 8 000 anlegg. Omtrent halvparten var gardssager. I Hedmark var det 321 sagbruk i regulær drift med et årlig tømmerbehov på rundt 550 000 kubikkmeter. Rundt 1950 hadde norske sagbruk lav teknisk standard, men ny teknologi ble tatt i bruk. Jajod med produksjon i Lillehammer, var en viktig bedrift for fornyelse av næringa. «Gullhøna» var en viktig saginnretning i Jajods teknologi.»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
