Interiør fra Arnestad-koia fra Løten, slik den framstår i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd i 2001-2002 med Suzanne Palmqvist som prosjektleder og Bo Jonzon som utstillingsdesigner. Dette koieinteriøret var et av elementene som ble gjenbrukt fra den første basisutstillingen om skogbruk, bygd etter at den nye museumsbygningen ble ferdig i 1970, og ferdigstilt til den offisielle åpningen 22. juni 1971. Da var det Jostein K. Nysæther som var utstillingskonsulent. Koia var en gave fra Løiten almenning. Nysæther, som hadde mye undervisningserfaring, valgte å skjære vekk den ene langveggen og sitte- og liggebrisken som hadde stått langs denne. På denne måten fikk publikum et innsyn i et koiemiljø, og formidlerne kunne ta med seg grupper inn i rommet og få gjestene til å sette seg ned mens hun eller han fortalte om det man ved inngangen til 1970-åra kalte «sosiale forhold i skogen». I museets jubileumsbok fra 1979 skisserte daværende museumsbestyrer Tore Fossum tematikken som ble formidlet fra Arnestadkoia slik:
«Denne utstillingen er laget omkring Arnestadkoia fra Løten fra 1920, som er en god representant for mellomkrigstidens ovnskoier med ovnen midt på golvet og brisker langs veggene. Den er utstyrt med det meste av det som vanligvis fantes i en slik koie. Vi finner konten og bæremeisen, den enkle parafinlampa, panne, kaffekjele, munkspade og butter for kaffe og sukker. Surmyssmørklumpen ligger på hylla, og hesteselen henger på seleknaggen ved døra. Det er midt i økta. Karene er ute og hogger. Det er videre utstilt åtte forskjellige koiemodeller, fra det enkle krypinn til godt isolerte koier med gang, tørkerum og store vinduer som gir lys i koia ...»
Arnestadkoia hadde vist seg som en ypperlig formidlingsarena, og derfor ønsket man å gjenbruke den i den nye utstillingen som ble bygd vinteren 2000-2001. Den eneste tilføyelsen som ble gjort var ei lita kasse (30 X 40 centimeter) med et lite tablå med ei kvinne som bar to vassbøtter - et forsøk på å poengtere at mens mennene arbeidet i skogen, strevde kvinnene med andre oppgaver hjemme på småbruket. Et annet nytt element etter at koia ble gjenoppsatt i den nye utstillingen «Tid for Skog» var at man tok i bruk et av vinduene til å vise en filmsnutt med tømmerhogst og -kjøring fra 1920-åra. Bare et par av koiemodellene ble med. Koia brukes som sitteplass mens formidlerne snakker om arbeidslivet i norske skoger før 1950, inkludert koieliv.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
