Fra rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Dette fotografiet viser montasjen som introduserer treforedlingsindustriene. På veggen bak de to store papirrullene i forgrunnen finner vi tekster som introduserer ulike greiner innenfor denne industien:
«Tresliperier
Fra 1840-åra ble det lagd papir ved å omdanne trestokken til tremasse i en slipeprosess. Den våte slipemassen ble viderebehandlet og resulterte i et skjørt, men billig papir. Det skulle bli basis for verdens aviser i tida framover. Økt etterspørsel etter tremasse i Europa og prisfall på trelast etter 1873 kan være en forklaring til vekst i tremasseproduksjonen. I 1870 sysselsatte tremassefabrikkene 61 arbeidere, i 1890 var tallet 2 045. Norge var i 1880-årene verdens ledende eksportør av tremasse, først og fremst til Storbritannia, der massen ble videreforedlet til papp og papir. Bentse Brug i Christiania startet landets første tresliperi i 1863.»
«Cellulosefabrikker
I 1880-åra ble en ny metode for å nyttiggjøre seg fibrene i tømmeret utviklet. I celluloseproduksjonen frigjøres fibrene i treet ved koking under trykk i kjemikalier. Cellulosen gav et meget høyverdig skrive- og fintrykkpapir fordi det kunne blekes. Aviser og bøker kunne ved hjelp av billig papir og forbedrete trykkemaskiner omsettes i større opplag enn tidligere. De fleste norske cellulosefabrikkene lå på Østlandet. I 1892 begynte Borregaard å produsere cellulose, og i 1895 stod de for drøyt 30 % av Norges Celluloseproduksjon.»
«Papirfabrikker
En del tremassefabrikker begynte å produsere cellulose. Våt tremasse var kostbar å frakte, og den kunne bare lagres i begrenset tid før den begynte å mugne. Cellulosen derimot kunne tørkes og lagres lenger. A/S Union i Skien startet som tremassefabrikk, men etter reorganisering av bedriften, startet byggingen av Europas største sulfittcellulosefabrikk i 1890. Borregaard startet papirproduksjon i 1896. I 1909 var det 28 papirfabrikker i Norge.»
«Arbeidere i treforedlingsindustrien
Sagbruks- og treforedlingsindustrien var Norges største industriarbeidsplass mellom 1860 og 1890. Mange steder i Norge, men særlig langs Drammenselva og i byene i Østfold ble treforedlingsindustri en stor arbeidsplass for tusener av arbeidere. I dag er treforedlingen omstrukturtert til færre bedrifter som produserer mer ved hjelp av datastyrte produksajonssystemer. Dette krever færre arbeidere, men til gjengjeld arbeidskraft med høy utdannelse.»
I glasskapet til høyre i bildet er det samlet en del eksempler på trekjemiske produkter fra den norske treforedlingsindustrien.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
