Utsikt over elvelandskap ved den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet er antakelig tatt fra innmarka på Nord-Hove i Fåberg, i lia på østsida av vassdraget, over elva mot ...
Motiv Utsikt over elvelandskap ved den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Fotografiet er antakelig tatt fra innmarka på Nord-Hove i Fåberg, i lia på østsida av vassdraget, over elva mot Jørstadmoen. På elvesletta på vestsida av elva var det grasvoller med utløer, der soltørkete grasavlinger ble oppbevart med sikte på at det skulle hentes til gardene som krøtterfôr vinterstid. Det var imidlertid ikke kulturlandskapet og jordbruket fotografen som tok dette fotografiet sommeren 1959 var opptatt av. Som funksjonær i Glomma fellesfløtingsforening merket han seg at det lå forholdsvis mye tømmer langs elvebreddene og på sandbanker i elvefaret. Da dette bildet ble tatt var vannstanden i den ovenforliggende innsjøen Losna målt til 2,12 meter og vannføringa skal ha vært 377 kubikkmeter i sekundet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reprofotograferte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløting gjennom århundrer» hvor noe av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».
Kommenter eller foreslå endringar
For å publisera ein offentleg kommentar på objektet vel du «Skriv ein kommentar». For å senda ein førespurnad direkte til museet vel du «Send ein førespurnad».