En bytur i 1985
Høsten 1991 åpnet nye Riksveg 2 med ny bru gjennom Kongsvinger sentrum, som førte til store endringer på begge sider av Glomma – i Midtbyen og stasjonsområdet. Men i et magasin med lysbilder fra 1985 som Kongsvinger museum har overtatt fra kommunen, finner vi fire bildeserier som dokumenterte disse bymiljøene før riksveganleggets rundkjøringer og utvidelser. Bli med på en bytur i 1985!
Riksveg gjennom bysentrum
Den nye riksveg 2 gjennom Kongsvinger skal gå i bru over ved Tråstad og videre langs Glomma under den gamle brua og utover mellom elva og Gjemselund.
Dette skrev Glåmdalen 29. mai 1971. Den såkalte Nedre linje var den av fire foreslåtte traseer som kommunestyret hadde vedtatt med overveldende flertall. Den var også anbefalt av Vegdirektoratet og veisjefen i Hedmark. Likevel ble den aldri bygd, for snart oppsto en aksjonskomite mot Nedre linje. Den utviklet seg til en folkebevegelse som til slutt fikk flyttet det planlagte riksvegpartiet langs strandkanten i Midtbyen over til jernbanesida i stedet. Først i romjula 1984 ble dagens trasé vedtatt enstemmig, og regulerings- og anleggsarbeidet kunne starte.
En tur rundt i Midtbyen
Midtbyen er en blanding av forretnings- og fabrikkstrøket som vokste fram med trafikken over den første brua fra 1856, og rådhuskvartalet, byparken og villastrøket som kom med Sverre Pedersens reguleringsplan fra 1920-årene. I tillegg har vi de bilrelaterte forretningene som etablerte seg etter verdenskrigen, rett utenfor byens vestgrense mot Vinger kommune før sammenslåingen. Det er disse historiske lagene vi ser i fotografens runde i 1985, før riksveg- og kjøpesenterutbygging dominerte området.
Etter noen panoramabilder høyt oppe i Kongsvinger sjukehus, fortsetter vi på bakkenivå, bortover Brugata til Juells gate. Vi passerer vulkaniseringsverkstedet til Ertzeid på høyre side, Esso og vegkroa Taverna, som brant ned i 2022. Så kommer vi til Glåmdal Motorkompani, oppført rundt 1950, utvidet på 60-tallet og siden ombygd til Brusenteret. Herfra fortsetter vi ned Juells gate sør for Brugata og ser på husene der, som ville bli erstattet av rundkjøringa og avkjøringa mot brua.
Videre bortover Brugata
Juells gate tok oss til sandstranda der brutårnene troner i dag. Herfra skuer vi mot hengebrua, som snart skal få en partner. Så følger vi smuget mellom den gamle tennisbanen og Carsten Rosenvinges luefabrikk fra tidlig 1960-tall, som flyttet produksjonen fra Oslo med midler fra Distriktenes utbyggingsfond. Vi kommer ut i Brugata ved Ahlen pizzeria og grill og fortsetter å sondere i kvartalet med Westbys sykkelfabrikk og Kongsvinger meieri. Hele dette området ble etter hvert bygd inn i og erstattet av Kongssenteret, men Bogergården og Mellandgården ved bruenden er bevart.
På sporet
I den tredje bildeserien krysser vi hengebrua og går ned på jernbanesporet. Den nye Rv 2 ville nemlig gå langs sporet et stykke og så i tunnel under det – trafikken ble altså lagt utenom Glommengata. På bilene ser vi fortsatt rekka med forretningsbygg som vokste fram i denne gata ved bruenden, nettopp på grunn av trafikken. Det er Berggrens fiskeutsalg, Nylænders nye gård fra 1960-åra, Sørmoens moderne murgård fra 1930-åra, og tregården til Thorvald Olsen, senere utestedene Fifty-Fifty og Lt. Creutz. I dag er det bare fotograf Paul Larssons bygg nærmest bruenden som står igjen av rekka.
Nede på stasjonen
Siste etappe starter ved verkstedbygningene til jernbanen, som lå midt i riksvegtraseen og måtte vike. Vi fortsetter til lokstallen, fiskematfabrikken til Berggren og hanskefabrikken til Tronsmo og følger Norskogvegen ut til Glommengata. Eneboligene her lå midt i vegbanen ut fra tunnellen under jernbanen, så de skulle også rives. Vi ser møbelhuset til Skyrud og "Sundehjørnet", etter forretningene Sunde Motor Co. og senere Kongsvinger Auto. Turen vår rundes av ved det gamle krysset med riksveg 3 mot Elverum, hvor vi står og skuer mot Vinger hotell. Her var det prosjektert en rundkjøring som i dag knytter sammen de gamle ferdselsårene fra Solør i Nord, Oslo i vest og Sverige i sør.
En oppfordring til slutt
En by er alltid i endring, men endringene er ikke alltid så inngripende som en riksvegutbygging. Men også små endringer blir store over tid, mens folk tilpasser seg og kan glemme hvordan det var før. Jevnlig samtidsdokumentasjon skaper derfor verdifullt kildemateriale for framtida, for selv det dagligdagse og selvfølgelige for oss kan gå ut av tida. Så gå en tur rundt i byen din en dag og knips noen bilder. Men husk å navngi og lagre dem på et vis som gjør at noen finner dem igjen. Digitale filer vil ikke nødvendigvis holde seg i 40 år, som et lysbildemagasin.
Kilder
"Bystyret vedtok elvelinjen". Glåmdalen 29.05.1971.
"Enstemmig avslutning på 20 års veistrid". Glåmdalen 27.12.1984.
"Her kommer ny RV 2 og ny bru". Glåmdalen 18.03.1987.
"Bruåpningen". Glåmdalen 11.10.1991.
Seglsten, Johan. Byen vår: gamle Kongsvinger. Kongsvinger-Vinger historielag, 2017.
Østensen, Erik. Riksveg gjennom bysentrum: nedre linje i Kongsvinger. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning, 1978.
Bildeseriene KMK-F.00247–250.