Mackgården, Folkets Hus og Perspektivet Museum

Storgata 95 ble oppført i 1838 av Johan Friedrich Daniel Mack og Nanna Sabine Klerck Mack. I likhet med mange andre som etablerte seg i Tromsø på denne tiden, var de innflyttere. Daniel var fra Braunschweig i Tyskland, Nanna Sabine fra Alta i Finnmark. Det var Nanna Sabines farsarv som gjorde det mulig for det unge paret å reise bygningen.

Som de fleste andre hus fra samme periode er bygningen bygget i empire. Stilretningen er kjennetegnet med rene linjer, symmetri og dekorative elementer hentet fra antikkens greske og romerske arkitektur, noe som særlig er synlig i dørportalene. Huset skiller seg fra de fleste av byens samtidige bygg ved at det er sterkt inspirert av bergensempire med liggende panel, midtark og svai i takflatene. Dette har trolig sammenheng med at Ananias Falck var byggherre. Han var fra Bergen, og gikk i lære hos Snekkermester Gerhard Armauer, et firma som hadde stor innflytelse på utformingen av empire bygg i Bergen.

Daniel Mack drev handel. Han eide flere skip og skipsdeler, og eksporterte varer til utlandet. Blant annet sendte han tørrfisk til Venezia og tran til Bremen på 1830-tallet. Han etablerte byens første tranbrenneri og seinere en eddikfabrikk.

Nanna Sabine hadde ansvaret for hus og hushold. Mange hender trengtes i et hus med 20 rom, 15 kakkelovner og 60 vinduer. Hvor stort husholdet var i Nanna Sabines yngre dager vet vi ikke, men i 1875 var det 19 personer. I tillegg til familie og pleiebarn, var det fem tjenestepiker, en handelsfullmektig og en gårdsdreng. Handelsfullmektigen drev krambod i første etasje, mens drengen tok seg av familiens hest og kyr.

Å drive et hushold i byens øvre sosiale sjikt innebar ofte besøk av reisende fra Sør-Norge og utlandet på sommeren. Om vinteren hadde man omgang med byens lille, tette overklasse, blant annet med selskaper, kunst og kultur. Som en rekke av de andre i byens overklasse hadde Mack-familien et landsted «oppe paa øen», Elvebakken, der Conrad Holmboes vei går i dag. Krakk i det internasjonale markedet for fisk og fiskeprodukter gjorde at firmaet gikk konkurs i 1878, og familien tok i bruk Elvebakken som helårsbolig.

I 1894 ble Storgata 95 kjøpt av Johan og Johanne Rye Holmboe. Johan Rye Holmboe blir gjerne omtalt som Tromsøs eneste industrigründer rundt forrige århundre. Han drev blant annet Nordlandske Not- og Garnfabrikk, Tromsø Tønnefabrikk og Tromsø Sildemel og Tranfabrikk. Han var også medeier, seinere eneeier, for Teglverket i Tromsdalen.

Etter kjøpet av huset flyttet familien Rye Holmboe selv inn i husets hovedleilighet. I tillegg leide de ut to leiligheter til velstående leietakere. Blant disse var familien Fabricius som flyttet inn i 1901. De hadde datteren Sara, som seinere skulle bli kjent under forfatterpseudonymet Cora Sandel. Flere av Sandels litterære verk er plassert i «en småby i nord», som klart er inspirert av ungdomstiden i Tromsø.

I 1911 ble Johan Rye Holmboe statsråd for Høyre. Familien flyttet da til Oslo, og huset ble solgt via en mellommann. Kjøperne var Tromsø Samvirkende forening som omgjorde borgerskapsboligen til Folkets Hus.

De gjorde en rekke ombygginger innvending for å tilrettelegge for en ny type virksomhet. Blant annet ble fasjonable leiligheter omgjort til enkle boliger for husets vaktmester og samorganisasjonens sekretær, samt rom for møter og sammenkomster. I tillegg til politisk virksomhet ble lokaler utleid til fester, kulturbegivenheter og ikke-sosialistisk foreningsvirksomhet.

En av husets egne organisasjoner med stor aktivitet var Arbeiderpartiets kvinneforening. Den ble i 35 år ledet av den markante arbeiderpartikvinnen Gitta Jønsson. Foreningen samlet byens sosialistiske kvinner til ordinære foreningsmøter, inviterte til debatter og samlet inn penger til tiltak som mødrehygienekontor, rimelig vaskeri og klippestue.

Første etasje ble fra overtakelsen og frem til midten av 1950-tallet leid ut til forretningsvirksomhet. Blant annet drev Tromsø Forbrukerlag butikk i søndre del fra 1922 - 1955. Anny Buresunds skinnforretning holdt til i nordenden, der det seinere ble fargehandel. I perioder ble det også blant annet drevet ullvarefabrikk, begravelsesbyrå og tobakksforening.

Det mest originale foretaket var det husets vaktmester, Haagen Haagensen, som stod for. Han drev en mineralvannsfabrikk som ifølge annonse solgte bruslimonade, sportsøl og den russiske drikken kvas. Dette var trolig et enmannsforetak.

I andre etasje mot sør leide avisa Nordlys lokaler fra 1920 til 1935. I 1932 brøt det ut brann i huset. Bygningen fikk store skader, spesielt i sørenden, og avisa Nordlys mistet hele sitt arkiv.

Storgata 95 ble rekvirert av tyskerne under krigen. Det ble fredet i 1942 sammen med tre andre bygårder: Skippergata 11 og 19, samt Den katolske bispegården.

Da Kong Haakon besøkte Tromsø i 1946, ble festmiddagen holdt i 2.etasje i Folkets Hus.

I 1956 åpnet Samfunnskafeen i første etasje. Den moderne kafeen hadde spenstige fargevalg, fliser på gulvet, og ikke minst, selvbetjeningsdisk. Kafeen var gjennom mange år et populært møtested, ikke minst for gymnaselever som stakk innom etter skoletid, delte ei flaske solo og diskuterte de nyeste amerikanske filmene som ble vist i nabobygget Verdensteateret.

Andre og tredjeetasje ble fortsatt benyttet til variert møte- og foreningsaktivitet. I tillegg til politiske møter og fagforeningsarbeid var det stor aktivitet innen kultur og underholdning. Fortsatt ble fest- og møtelokaler leid ut til foreninger og privatpersoner utenfor arbeiderbevegelsen. Det kunne være både bryllup og barnedåper, religiøse møter, sjakktureninger og militærsesjoner. Aktiviteten reflekterte utviklingen i Tromsø-samfunnet generelt.

På 60-tallet ble det arrangert fredagsdans med levende musikk fra trekkspill og gitar, mens man på 1990-tallet hadde raveparty og danset til afrikanske rytmer på Savannah Night Club.

I 1989 ble Samfunnskafeen delt i to med Gjøa Pub i nordenden og Fram mathus i sør.

I 2002 avviklet eierne all aktivitet og huset ble leid ut til Perspektivet Museum. Museet kjøpte huset i 2005. Siden åpningen i 2004 har museet vist skiftende utstillinger. Åpningsutstilling var «Tromsø rocke'! Ungdom – musikk -møteplass».

Andresen, Astri (1994): Handelsfolk og fiskebønder. Tromsø.

Christensen, Pål (1995): Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk. Tromsø.

Tjelmeland, Hallvard (1996): Fra byfolk og bona til tromsøværing. Tromsø.

Olsen, Marianne A. (2005): Storgata 95. Borgerskapsbolig, sosialistisk fyrtårn og museum. I Tromsøboka den fjerde. Tromsø

Ytreberg, Nils A. (1946): Tromsø bys historie. Første bind. Oslo.

Ytreberg, Nils A. 1962): Tromsø bys historie. Andre bind. Oslo.

Statsarkivet i Tromsø: Branntakstregister, Arbeiderbevegelsens arkiv, Johan Rye Holmboe arkiv, Folketellinger

Avisartikler i Nordlys og Tromsø

Intervju med Anna Jaklin, foretatt av museumskonsulent Håvard Hansen, Perspektivet Museum