Fra rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Dette fotografiet viser montasjen som introduserer treforedlingsi...
I Norsk Skogbruksmuseums styreberetning for 2001 er arbeidet med utstillingen «Tid for Skog» oppsummert slik:
«I 1997 satte museet seg som mål å skaffe 15 a 20 millioner kroner ti...
I Norsk Skogbruksmuseums styreberetning for 2001 er arbeidet med utstillingen «Tid for Skog» oppsummert slik:
«I 1997 satte museet seg som mål å skaffe 15 a 20 millioner kroner til fornyelsen av 1. etasje i museet med hovedvekt på nye utstillinger med tema skog, skogbruk og skogindustri. Det ble skaffet 19,5 millioner kroner som tilskudd og sponsormidler.
Prosjektet omfattet foruten utstillingen Tid for Skog nytt og utvidet bibliotek, forbedrede forhold for spisestedet Forstmann, endringer i museumsbutikken og en fornyet sentralhall. Det er også utgitt en bok med oversiktsartikler som dekker de temaene som den nye utstillingen tar for seg. Utstillingen Tid for Skog dekker sammen med sentralhallen ca. 2 000 m2. Dette gjør den til en av de største museumsutstillingene i landet. Planleggingen begynte høsten 1998 da prosjektleder var på plass. Første byggetrinn ble gjennomført vinteren 1999/2000 og andre byggetrinn vinteren 2000/2001. Byggearbeidene har til tider vært sjenerende for de besøkende, men museet ble hele tiden holdt åpent. Prosjektleder, formgiver, lyssetter, rekvisitører og noen håndverkere ble engasjert utenfra for kortere eller lengre perioder.
Det er lagt stor vekt på å trekke de ansatte ved museet inn som både faglige og håndverksmessige deltagere. På den måten har vi styrket vår egen kunnskap om utstillinger, og hver enkelt medarbeiders eierskap til utstillingen ble sterk. Museets ansatte har lagt ned ca. 9 000 timer i prosjektering og bygging. Dette arbeidet kommer i tillegg til pengeinnsatsen.
Fornyelsen av museets 1. etasje er blitt tatt godt imot av museets besøkende og utstillingen Tid for Skog vil være museets kjerneutstilling i mange år framover.»
Fra rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Dette fotografiet viser montasjen som introduserer treforedlingsindustriene. På veggen bak de to store papirrullene i forgrunnen finner vi tekster som introduserer ulike greiner innenfor denne industien:
«Tresliperier
Fra 1840-åra ble det lagd papir ved å omdanne trestokken til tremasse i en slipeprosess. Den våte slipemassen ble viderebehandlet og resulterte i et skjørt, men billig papir. Det skulle bli basis for verdens aviser i tida framover. Økt etterspørsel etter tremasse i Europa og prisfall på trelast etter 1873 kan være en forklaring til vekst i tremasseproduksjonen. I 1870 sysselsatte tremassefabrikkene 61 arbeidere, i 1890 var tallet 2 045. Norge var i 1880-årene verdens ledende eksportør av tremasse, først og fremst til Storbritannia, der massen ble videreforedlet til papp og papir. Bentse Brug i Christiania startet landets første tresliperi i 1863.»
«Cellulosefabrikker
I 1880-åra ble en ny metode for å nyttiggjøre seg fibrene i tømmeret utviklet. I celluloseproduksjonen frigjøres fibrene i treet ved koking under trykk i kjemikalier. Cellulosen gav et meget høyverdig skrive- og fintrykkpapir fordi det kunne blekes. Aviser og bøker kunne ved hjelp av billig papir og forbedrete trykkemaskiner omsettes i større opplag enn tidligere. De fleste norske cellulosefabrikkene lå på Østlandet. I 1892 begynte Borregaard å produsere cellulose, og i 1895 stod de for drøyt 30 % av Norges Celluloseproduksjon.»
«Papirfabrikker
En del tremassefabrikker begynte å produsere cellulose. Våt tremasse var kostbar å frakte, og den kunne bare lagres i begrenset tid før den begynte å mugne. Cellulosen derimot kunne tørkes og lagres lenger. A/S Union i Skien startet som tremassefabrikk, men etter reorganisering av bedriften, startet byggingen av Europas største sulfittcellulosefabrikk i 1890. Borregaard startet papirproduksjon i 1896. I 1909 var det 28 papirfabrikker i Norge.»
«Arbeidere i treforedlingsindustrien
Sagbruks- og treforedlingsindustrien var Norges største industriarbeidsplass mellom 1860 og 1890. Mange steder i Norge, men særlig langs Drammenselva og i byene i Østfold ble treforedlingsindustri en stor arbeidsplass for tusener av arbeidere. I dag er treforedlingen omstrukturtert til færre bedrifter som produserer mer ved hjelp av datastyrte produksajonssystemer. Dette krever færre arbeidere, men til gjengjeld arbeidskraft med høy utdannelse.»
I glasskapet til høyre i bildet er det samlet en del eksempler på trekjemiske produkter fra den norske treforedlingsindustrien.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».