Grønnlakkert sirkelsag med to blader, montert i rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Tematikken i rommet, ...
I Norsk Skogbruksmuseums styreberetning for 2001 er arbeidet med utstillingen «Tid for Skog» oppsummert slik:
«I 1997 satte museet seg som mål å skaffe 15 a 20 millioner kroner ti...
I Norsk Skogbruksmuseums styreberetning for 2001 er arbeidet med utstillingen «Tid for Skog» oppsummert slik:
«I 1997 satte museet seg som mål å skaffe 15 a 20 millioner kroner til fornyelsen av 1. etasje i museet med hovedvekt på nye utstillinger med tema skog, skogbruk og skogindustri. Det ble skaffet 19,5 millioner kroner som tilskudd og sponsormidler.
Prosjektet omfattet foruten utstillingen Tid for Skog nytt og utvidet bibliotek, forbedrede forhold for spisestedet Forstmann, endringer i museumsbutikken og en fornyet sentralhall. Det er også utgitt en bok med oversiktsartikler som dekker de temaene som den nye utstillingen tar for seg. Utstillingen Tid for Skog dekker sammen med sentralhallen ca. 2 000 m2. Dette gjør den til en av de største museumsutstillingene i landet. Planleggingen begynte høsten 1998 da prosjektleder var på plass. Første byggetrinn ble gjennomført vinteren 1999/2000 og andre byggetrinn vinteren 2000/2001. Byggearbeidene har til tider vært sjenerende for de besøkende, men museet ble hele tiden holdt åpent. Prosjektleder, formgiver, lyssetter, rekvisitører og noen håndverkere ble engasjert utenfra for kortere eller lengre perioder.
Det er lagt stor vekt på å trekke de ansatte ved museet inn som både faglige og håndverksmessige deltagere. På den måten har vi styrket vår egen kunnskap om utstillinger, og hver enkelt medarbeiders eierskap til utstillingen ble sterk. Museets ansatte har lagt ned ca. 9 000 timer i prosjektering og bygging. Dette arbeidet kommer i tillegg til pengeinnsatsen.
Fornyelsen av museets 1. etasje er blitt tatt godt imot av museets besøkende og utstillingen Tid for Skog vil være museets kjerneutstilling i mange år framover.»
Grønnlakkert sirkelsag med to blader, montert i rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Tematikken i rommet, som ble prosjektert av daværende førstekonservator Magne Rugsveen, er industriell bearbeiding av norsk tømmer med tanke på salg, både innenlands og på utenlandske markeder. Mesteparten av rommet dreier seg om treforedlingsindustrien, som ved å slipe treet eller hogge det til flis og koke den i kjemikalier, har produsert kartong og papir. Den norske treforedlingsindustriens trekjemiske produkter vises også. Trelastnæringa, som bearbeider tømmeret til konstruksjonsvirke, er viet mindre oppmerksomhet, bare denne saga og en flott modell av ei lokomobilsag. Trelast- eller skurlastproduksjonen er imidlertid tema også i et annet utstillingsrom – «Skogen som gullgruve» – der det blant annet står en modell av ei oppgangssag, og hvor det er fokus på at trelast var en eksportartikkel som svært tidlig ble viktig for Norge.
«Gullhøna» ble utviklet av firmaet J. A. Jensen og Dahl (JAJOD) like før 2. verdenskrig, og denne sagtypen ble polulær på mellomstore sagbruk i Norge de første to-tre tiåra etter krigen. Gullhøna hadde to sirkelsagblader som lett lot seg regulere, slik at avstanden mellom bladene gav den best mulige utnyttinga av stokken ble optimal. Den saga vi ser på fotografiet er om lag 3,2 meter lang, snaut 2 meter bred og 1,35 meter høy. Diameteren på sagbladene er om lag 1 meter. Saga inngår i en montasje som har denne teksten:
«Lokal sagbruksdrift
Mot slutten av 1930-tallet var importen av trelast større enn eksporten. Myndighetene så på lokal sagbruksdrift som et mottiltak mot den økonomiske depresjonen. Etter 1945 var det svært mange sagbruk i Norge, nærmere 8 000 anlegg. Omtrent halvparten var gardssager. I Hedmark var det 321 sagbruk i regulær drift med et årlig tømmerbehov på rundt 550 000 kubikkmeter. Rundt 1950 hadde norske sagbruk lav teknisk standard, men ny teknologi ble tatt i bruk. Jajod med produksjon i Lillehammer, var en viktig bedrift for fornyelse av næringa. «Gullhøna» var en viktig saginnretning i Jajods teknologi.»
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».