Slangen bru i Skåbu i Nord-Fron. Dette fotografiet ble tatt i mai 1961, på et tidspunkt da denne brua må ha vært ny. Det dreier seg om ei bjelkebru av betong med stålrekkverk på be...
Det er nærliggende å anta at denne brua ble bygd i forbindelse med at selskapet Opplandskraft startet sitt arbeid med Øvre Vinstra kraftanlegg. Dette prosjektet ble opphav til ei b...
Det er nærliggende å anta at denne brua ble bygd i forbindelse med at selskapet Opplandskraft startet sitt arbeid med Øvre Vinstra kraftanlegg. Dette prosjektet ble opphav til ei betydelig vegutbygging i fjellet, noe som gav nye rekreasjonsmuligheter for de stadig flere privatbilistene i regionen. Dette framgår blant annet av denne artikkelen fra avisa Gudbrandsdølen 21. august 1956:
«Øvre Vinstra bygger veger
Noen få kilometer mangler før Skåbu får tverrforbindelse med Valdres-flya
Anleggsvegen over fjellet fullt på høyde med de beste riksvegene i dette distriktet
Uten at noen utenom de spesielt informerte har ant noen verdens ting, er det i forbindelse med anleggsvirksomheten ved Øvre Vinstra bygd en av de beste høyfjellsveger vi har her i landet fra Slangen og nesten over til Valdrestraktene.
Anleggsvegen, som har en bredde fullt på høyde med de beste riksvegene av hensyn til den stadige tungtrafikken, kommer først opp til Rauskaret, hvor det er foretatt store utgravninger i forbindelse med tunnelarbeidene fra Øyangen til Slagen. Videre går vegen gjennom traktene ovenfor Kaldfjorden til Sandvatn. En sidearm tar av til Øyvassoset, hvor store anleggsarbeider pågår.
Hva som er det viktigste, er imidlertid at fra anleggsvegenes endepunkt ovenfor Sandvatnet gjenstår det bare 3-4 km før vegen blir tilknyttet vegen over Valdresflya. Her vil man med andre ord få alle tiders rundkjøring når vegen om et par år kan ventes å bli trafikkert av andre enn anleggets egne biler. Det påstås at man har unnlatt å bryte seg gjennom til Valdresflyvegen for å unngå den sjenerende sivile trafikken i selve anleggsperioden.
Uante turmuligheter.
Den nye vegen over til Valdressiden vil bli en meget verdifull tilvekst til alle de andre vegene som gjør at Lillehammer vel er den byen som har de desidert beste utfartsmuligheter for sin egen befolkning og for turisttrafikken.
Ser man på kartet, vil man snart finne at vegnettet på vestsiden av Gudbrandsdalen er meget godt utbygd. Gjennom Østre Gausdal over Skei kan man bruke den solide Peer Gynt-vegen til Harpefoss eller Vinstra. Fra Vestre Gausdal har man utmerket veg gjennom Espedalen til Skåbu, og endelig kan man regne med den nye tverrforbindelsen som vil bli en realitet i og med Øvre Vinstraanleggets fullførelse.
Mulighetene er ikke mindre på østsiden. Her vil man, i heldigste fall alt fra neste år, få forbindelsen Sjusjøen, eventuelt Nordseter – Hornsjøen, Nyskolla – Stor-Elvdal. Vegen fra Øksendalen om Remdalen til Imsdalstraktene er så godt som klar for trafikk, og fra før har man god forbindelse over Venabygdsfjellet til Enden i Sollia.
Meget få vet at man har enda en tverrforbindelse lenger nord. Fra Dovre kan man kjøre gjennom Grimsdalen over Tollefshaugen og komme ned i Folldal med fin rundkjøring om Hjerkinn og Dombås tilbake til Lillehammer.
Turmulighetene blir fler og fler for hvert år. På de fleste strekningene kan man regne med å gjennomføre utfluktene på dagen, men først trenger man en vesentlig ting som i dag ikke kan skaffes: Ajourførte karter.»
Motiv Slangen bru i Skåbu i Nord-Fron. Dette fotografiet ble tatt i mai 1961, på et tidspunkt da denne brua må ha vært ny. Det dreier seg om ei bjelkebru av betong med stålrekkverk på begge sider. Brua bæres av støpte landkar i elveskråningene og av to søylepar som deler elva i tre løp. Brua krysser Slangslona, den korte elvestrekningen mellom innsjøene Slangen og Olstappen som ligger henholdsvis 668 og 667 meter over havet. Vegen over brua heter Slangslivegen.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reprofotograferte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Ange en kommentar eller föreslå ändringar
För att publicera en offentlig kommentar på objektet, välj «Skriv en kommentar». För att skicka en fråga direkt till museet, välj «Sänd en fråga».