Den gamle og den nye Ulekleivsbrua på Dovre i Oppland, fotografert i slutten av april 1960. Gammelbrua var ei bjelkebru av tre, bygd på steinfylte tømmerkar i begynnelsen av 1930-å...
Den 2. juni 1959 sto denne notisen i avisa Dagningen:
«Ulekleiv-brua repareres.
Ulekleivsbrua i Dovre er stengt for all trafikk. Under tømmerfløytinga la det seg mye tømmer der, o...
Den 2. juni 1959 sto denne notisen i avisa Dagningen:
«Ulekleiv-brua repareres.
Ulekleivsbrua i Dovre er stengt for all trafikk. Under tømmerfløytinga la det seg mye tømmer der, og brua holdt på å reise. Det er 26 gardsbruk som er avhengig av brua. Det er påtenkt å bygge ny bru. Og dette må vel gjøres så snart som mulig. Men i mellomtida skal den gamle repareres så den kan bli i kjørbar stand. Saken var oppe i Dovre kommunestyre lørdag, og ordføreren mente at kommunen måtte ta del i denne reparasjon. Han trodde det kunne skaffes til veie en del gamle jernbaneskinner til avstiving.»
Den 17. september 1959 uttalte ordfører Carl P. Schanke seg til avisa Dagningen om bruinvesteringer som skulle gjøres i Dovre kommune:
«De mest aktuelle bruanlegg i kommunen er ny bru over Lågen ved Ulekleiv, ny bru ved Fylkesyrkesskolen og utbetring av Skogabrua – arbeider som til sammen er kalkulert til 550 000 kroner. Til dette kommer en rekke grendeveger i baksida, som ledd i sammebindingsveg mellom Dombås og Brennhaug på den sida av dalen. Disse har vi anslagsvis kalkulert til 300 000. Det sier seg sjøl at vi makter ikke å løyse alle disse problemene på en gang, men vi må forsøke å få fortgang i sakene, da gode kommunikasjoner er et viktig vilkår for næringslivet i en kommune.»
Den 7. desember 1959 hadde avisa Dagningen dette oppslaget:
«Ulekleiv bru i Dovre kjem på ein kvart mill.
Folk i baksida vil førebels løyse vegspørsmålet sjølve.
Dovre kommunestyre godkjente laurdag overslaget som vegvesenet har laga for bygging av ny bru ved Ulekleiv. Brua, som får eit spenn på 64 meter, landkar og to pillarer i elva, og ei kjørebane på 3,5 meter er kostnadsrekna til 255 000 med betongdekke eller 211 000 med tredekke. Kommunestyret går ut frå at det blir tinga stålbjelker med tanke på betongdekke, men skulle det bli vanskeleg å skaffe pengar til betongdekke, kan det i første omgang bli aktuelt å legge dekke av tre. Dei vilkår som Fellesfløytinga har sett om at brua blir bygt på avrunda pillarar vart godtatt, men kommunestyret fann ikkje å kunne vera med på dei krav som Fellesfløytinga sette om erstatningsplikt til den, i tilfelle fløytinga blir påført ekstra utlegg.
I samband med førehaving av denne sala opplyste ordføraren at oppsitjarane i baksida mellom Domfoss bru og Toftebrua er svært misnøgde med at bygdeveganlegget på denne strekningen ikkje kjem i gangf. Anlegget står som nummer 5 på prioriteringslista over veganlegg i Dovre, og førebels ser ikkje kommunen noen utvegf til å bygge baksidevegen. Nå har i mellomtida dei interesserte planar om å bygge parseller av vegen sjølve, men da må stikking og planar godkjennast slik at dei parsellar som blir bygt på privat basis kan gå inn i heile planen for bygdeveganlegget i Domfoss bru – Tofte bru med armar til Ulekleivbrua og Killi bru.
Frå dei interesserte var det også melding om at der hadde kontakta ordførar Ola Dahl i Sel for å få nærare greie på korleis Sel har greitt å bygge to så billege bruer over Lågen, og ordførar Dahl hadde stelt seg viljug og gitt gode rettleiingar.»
Den 9. februar 1961 hadde samme avis denne notisen:
«Ulekleiv-brua ferdig støpt.
Brua over Lågen ved Ulekleiv i Dovre er nå kommet så langt at alt støpearbeidet er ferdig. Det står igjen en god del vegarbeide på begge sider før brua kan tas i bruk, blant annet skal det til nokså mye fyllmasse på begge sider. Etter det vi får opplyst blir byggesummen et sted mellom to og tre hundretusen kroner.»
Den 13. mai 1961 hadde Dagningen et fotografi med denne teksten:
«Ulekleiv kan se vårflommen trygt i møte.
Den nye brua over Lågen ved Ulekleiv i Dovre er nå ferdig og tatt i bruk. Det er blitt en fin bru og Ulekleivsfolket skulle heretter slippe angsten for å bli bruløse i vårflommen. Den gamle brua som har tjent folket trutt i en lang årrekke, sees til høyre på bildet.»
Motiv Den gamle og den nye Ulekleivsbrua på Dovre i Oppland, fotografert i slutten av april 1960. Gammelbrua var ei bjelkebru av tre, bygd på steinfylte tømmerkar i begynnelsen av 1930-åra, etter at beboerne i kretsen på baksida (østsida av Lågen) hadde samlet penger for å få bruforbindelse. Som vi ser på dette fotografiet begynte brua etter cirka tretti år å bli preget av setninger. I perioder med flom og tømmerfløting i den øvre delen av Gudbrandsdalslågen var den stengt for traktorer og personbiler. Etter 1959-sesongen ble det igangsatt et arbeid for å få bygd i ei ny og mer solid bru av betong - se fanen «Opplysninger». Arbeidet startet vinteren 1960 med støping av pilarer i elveløpet, der vannføringa på denne årstida var minimal. Pilarene gav brua en helt annen høyde enn den gamle hadde hatt, noe som naturligvis var en fordel i fløtingssesongen. Da dette fotografiet ble tatt av også kjørebanen kommet på plass. En lastebil var på veg inn på brua. Gammelbrua ble revet før fløtingssesongen i 1961.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reprofotograferte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Ange en kommentar eller föreslå ändringar
För att publicera en offentlig kommentar på objektet, välj «Skriv en kommentar». För att skicka en fråga direkt till museet, välj «Sänd en fråga».