DigitaltMuseum+
Anno Norsk skogmuseum

Anno Norsk skogmuseum

Last published content from Anno Norsk skogmuseum

Grønnlakkert sirkelsag med to blader, montert i rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Tematikken i rommet, som ble prosjektert av daværende førstekonservator Magne Rugsveen, er industriell bearbeiding av norsk tømmer med tanke på salg, både innenlands og på utenlandske markeder. Mesteparten av rommet dreier seg om treforedlingsindustrien, som ved å slipe treet eller hogge det til flis og koke den i kjemikalier, har produsert kartong og papir. Den norske treforedlingsindustriens trekjemiske produkter vises også. Trelastnæringa, som bearbeider tømmeret til konstruksjonsvirke, er viet mindre oppmerksomhet, bare denne saga og en flott modell av ei lokomobilsag. Trelast- eller skurlastproduksjonen er imidlertid tema også i et annet utstillingsrom – «Skogen som gullgruve» – der det blant annet står en modell av ei oppgangssag, og hvor det er fokus på at trelast var en eksportartikkel som svært tidlig ble viktig for Norge. «Gullhøna» ble utviklet av firmaet J. A. Jensen og Dahl (JAJOD) like før 2. verdenskrig, og denne sagtypen ble polulær på mellomstore sagbruk i Norge de første to-tre tiåra etter krigen. Gullhøna hadde to sirkelsagblader som lett lot seg regulere, slik at avstanden mellom bladene gav den best mulige utnyttinga av stokken ble optimal. Den saga vi ser på fotografiet er om lag 3,2 meter lang, snaut 2 meter bred og 1,35 meter høy. Diameteren på sagbladene er om lag 1 meter. Saga inngår i en montasje som har denne teksten: «Lokal sagbruksdrift Mot slutten av 1930-tallet var importen av trelast større enn eksporten. Myndighetene så på lokal sagbruksdrift som et mottiltak mot den økonomiske depresjonen. Etter 1945 var det svært mange sagbruk i Norge, nærmere 8 000 anlegg. Omtrent halvparten var gardssager. I Hedmark var det 321 sagbruk i regulær drift med et årlig tømmerbehov på rundt 550 000 kubikkmeter. Rundt 1950 hadde norske sagbruk lav teknisk standard, men ny teknologi ble tatt i bruk. Jajod med produksjon i Lillehammer, var en viktig bedrift for fornyelse av næringa. «Gullhøna» var en viktig saginnretning i Jajods teknologi.»
Grønnlakkert sirkelsag med to blader, montert i rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisu
Ljøstad, Ole-Thorstein.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Interiør fra Arnestad-koia fra Løten, slik den framstår i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd i 2001-2002 med Suzanne Palmqvist som prosjektleder og Bo Jonzon som utstillingsdesigner. Dette koieinteriøret var et av elementene som ble gjenbrukt fra den første basisutstillingen om skogbruk, bygd etter at den nye museumsbygningen ble ferdig i 1970, og ferdigstilt til den offisielle åpningen 22. juni 1971. Da var det Jostein K. Nysæther som var utstillingskonsulent. Koia var en gave fra Løiten almenning. Nysæther, som hadde mye undervisningserfaring, valgte å skjære vekk den ene langveggen og sitte- og liggebrisken som hadde stått langs denne. På denne måten fikk publikum et innsyn i et koiemiljø, og formidlerne kunne ta med seg grupper inn i rommet og få gjestene til å sette seg ned mens hun eller han fortalte om det man ved inngangen til 1970-åra kalte «sosiale forhold i skogen». I museets jubileumsbok fra 1979 skisserte daværende museumsbestyrer Tore Fossum tematikken som ble formidlet fra Arnestadkoia slik: «Denne utstillingen er laget omkring Arnestadkoia fra Løten fra 1920, som er en god representant for mellomkrigstidens ovnskoier med ovnen midt på golvet og brisker langs veggene. Den er utstyrt med det meste av det som vanligvis fantes i en slik koie. Vi finner konten og bæremeisen, den enkle parafinlampa, panne, kaffekjele, munkspade og butter for kaffe og sukker. Surmyssmørklumpen ligger på hylla, og hesteselen henger på seleknaggen ved døra. Det er midt i økta. Karene er ute og hogger. Det er videre utstilt åtte forskjellige koiemodeller, fra det enkle krypinn til godt isolerte koier med gang, tørkerum og store vinduer som gir lys i koia ...» Arnestadkoia hadde vist seg som en ypperlig formidlingsarena, og derfor ønsket man å gjenbruke den i den nye utstillingen som ble bygd vinteren 2000-2001. Den eneste tilføyelsen som ble gjort var ei lita kasse (30 X 40 centimeter) med et lite tablå med ei kvinne som bar to vassbøtter - et forsøk på å poengtere at mens mennene arbeidet i skogen, strevde kvinnene med andre oppgaver hjemme på småbruket. Et annet nytt element etter at koia ble gjenoppsatt i den nye utstillingen «Tid for Skog» var at man tok i bruk et av vinduene til å vise en filmsnutt med tømmerhogst og -kjøring fra 1920-åra. Bare et par av koiemodellene ble med. Koia brukes som sitteplass mens formidlerne snakker om arbeidslivet i norske skoger før 1950, inkludert koieliv.
Interiør fra Arnestad-koia fra Løten, slik den framstår i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for
Ljøstad, Ole-Thorstein.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Fra rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Fotografiet viser en treskjerm – 110 centimeter bred og 220 centimeter høy – med tittelen «Hva bruker vi trevirket til?» Skjermen er utformet av Bo Jonzon, som var designer for den nevnte utstillingen. Øverst har han lagd en liten figur av en hogstmaskin, og ei liuta finérplate der årlig avvirkning i norske skoger angis i tall. Så følger små plater med informasjon om hvor store kvanta som eksporteres og importeres av rundtømmer. Deretter kan vi følge en tømmerbil som slynger seg nedover ei veglinje på skjermen. På vegen får vi vite hvor mye av tømmeret som årlig går til vedfyring, hvor mye som går til trelastindustrien (inkludert import- og eksporttall, samt oppgave over salg av flis). Deretter er det en montasje om sponplatefabrikkenes virkesforbruk og treforedlingsindustriens virkesforbruk og eksportkvanta. Nederst på skjermen kommer lastebilen til et havneområde med lasteskip. Ettersom markedet for tømmer og produkter fra den skogbaserte industrien er i kontinuerlig endring, har det vært et problem for museet å justere tallinformasjonen ofte nok.
Fra rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinte
Ljøstad, Ole-Thorstein.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Treglobus med cirka 1 meters diameter, montert på en skrå akse i introduksjonsrommet til basisutstillingen «Tid for Skog» på Norsk skogmuseum, bygd vinteren 2000-2001. Tanken med globusen var at den skulle minne publikum om at en stor del av kloden (cirka 70 prosent) er dekket av vann, og at landarealene har ulike klimasoner, som disponerer for ulike typer skog. Cirka 28 prosent av landarealet på kloden er skogdekt, men trærne utgjør 82 prosent av den terrestriske biomassen. Som en referanse til det skoglige mangfoldet på kloden ble det montert fotografier fra fem ulike skogstyper på en vegg i det samme rommet, men denne veggen er ikke synlig på dette bildet. I stedet ser vi (helt til høyre) ett av fire relieffkart over Norge, som illustrerer den norske skogens innvandringhistorie i fire faser – med endepunkt i et idealisert pollendiagram for norske skogstrær. Rommet disse montasjene befinner seg i har følgende introduksjonstekst: «I barskogens land Vi bor på taigaen. Sammen med mennesker i Kanada, Alaska, Russland, Finland og Sverige. Du kan ferdes jorda rundt langs de 60:e og 70:e breddegrader og heler tida befinne deg i den samme skogen. Barskogen er ung, fordi innlandsisen dekket våre områder til for ca. 10 000 år siden. Mennesket har over tid utnyttet skogen til ulike formål. Skogen kan også bli rammet av skader av forskjellige slag. Nå diskuteres det mye om hvorvidt mennesket er i ferd med å forandre verdens klima gjennom utslipp og forurensninger.»
Treglobus med cirka 1 meters diameter, montert på en skrå akse i introduksjonsrommet til basisutstil
Ljøstad, Ole-Thorstein.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Fra rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinteren 2000-2001. Dette fotografiet viser montasjen som introduserer treforedlingsindustriene. På veggen bak de to store papirrullene i forgrunnen finner vi tekster som introduserer ulike greiner innenfor denne industien: «Tresliperier Fra 1840-åra ble det lagd papir ved å omdanne trestokken til tremasse i en slipeprosess. Den våte slipemassen ble viderebehandlet og resulterte i et skjørt, men billig papir. Det skulle bli basis for verdens aviser i tida framover. Økt etterspørsel etter tremasse i Europa og prisfall på trelast etter 1873 kan være en forklaring til vekst i tremasseproduksjonen. I 1870 sysselsatte tremassefabrikkene 61 arbeidere, i 1890 var tallet 2 045. Norge var i 1880-årene verdens ledende eksportør av tremasse, først og fremst til Storbritannia, der massen ble videreforedlet til papp og papir. Bentse Brug i Christiania startet landets første tresliperi i 1863.» «Cellulosefabrikker I 1880-åra ble en ny metode for å nyttiggjøre seg fibrene i tømmeret utviklet. I celluloseproduksjonen frigjøres fibrene i treet ved koking under trykk i kjemikalier. Cellulosen gav et meget høyverdig skrive- og fintrykkpapir fordi det kunne blekes. Aviser og bøker kunne ved hjelp av billig papir og forbedrete trykkemaskiner omsettes i større opplag enn tidligere. De fleste norske cellulosefabrikkene lå på Østlandet. I 1892 begynte Borregaard å produsere cellulose, og i 1895 stod de for drøyt 30 % av Norges Celluloseproduksjon.» «Papirfabrikker En del tremassefabrikker begynte å produsere cellulose. Våt tremasse var kostbar å frakte, og den kunne bare lagres i begrenset tid før den begynte å mugne. Cellulosen derimot kunne tørkes og lagres lenger. A/S Union i Skien startet som tremassefabrikk, men etter reorganisering av bedriften, startet byggingen av Europas største sulfittcellulosefabrikk i 1890. Borregaard startet papirproduksjon i 1896. I 1909 var det 28 papirfabrikker i Norge.» «Arbeidere i treforedlingsindustrien Sagbruks- og treforedlingsindustrien var Norges største industriarbeidsplass mellom 1860 og 1890. Mange steder i Norge, men særlig langs Drammenselva og i byene i Østfold ble treforedlingsindustri en stor arbeidsplass for tusener av arbeidere. I dag er treforedlingen omstrukturtert til færre bedrifter som produserer mer ved hjelp av datastyrte produksajonssystemer. Dette krever færre arbeidere, men til gjengjeld arbeidskraft med høy utdannelse.» I glasskapet til høyre i bildet er det samlet en del eksempler på trekjemiske produkter fra den norske treforedlingsindustrien.
Fra rommet «Over hele verden» i Norsk skogmuseums basisutstilling «Tid for Skog», som ble bygd vinte
Ljøstad, Ole-Thorstein.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Murkoie i Staupåsdalen, Våler i Solør. Eier Chr. Astrup.
Murkoie i Staupåsdalen, Våler i Solør. Eier Chr. Astrup.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Murkoie i Staupåsdalen, Våler i Solør. Eier Chr. Astrup.
Murkoie i Staupåsdalen, Våler i Solør. Eier Chr. Astrup.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Murkoie fra <Fattigmannsholtet>
Murkoie fra <Fattigmannsholtet>
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Peiskoie. Sagkoie på Erlien, Tolga. Eier Per P. Erlien.
Peiskoie. Sagkoie på Erlien, Tolga. Eier Per P. Erlien.
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Peiskoie. Sagkoie på Erlien, Tolga. Eier Per P. Erlien.
Peiskoie. Sagkoie på Erlien, Tolga. Eier Per P. Erlien.
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Murkoie fra <Fattigmannsholtet>.
Murkoie fra <Fattigmannsholtet>.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Murkoie fra <Fattigmannsholtet>.
Murkoie fra <Fattigmannsholtet>.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
View more from Anno Norsk skogmuseum

Share to